BPs energistatistikk

Den årlige rapporten BP Statistical Review of World Energy ble i dag lagt fram for 61. gang. Årets rapport framhever leveranseforstyrrelser og en stadig økende etterspørsel som de to viktigste trekkene ved 2011.

I forgrunnen sto to hendelser: Den arabiske våren påvirket tilbudet av olje og gass – særlig det fullstendige, om enn midlertidige, bortfallet av libysk olje – mens den tragiske Fukushima-ulykken i Japan fikk ringvirkninger for atomkraft og annen energi verden over. Disse sjokkene har presset energiprisene oppover i store deler av verden, og oljeprisen nådde et rekordhøyt gjennomsnitt på over 100 dollar fatet for første gang i historien.

Samtidig fortsetter de langsiktige bakgrunnstrendene: Det globale energiforbruket steg med 2,5 %, nær det historiske gjennomsnittet, og de framvoksende økonomiene fortsatte å øke sin andel av det totale forbruket. OECD-landenes energietterspørsel sank faktisk med rundt 0,8 % i fjor, mens forbruket i de framvoksende økonomiene steg med 5,3 %.

"Mens vi prøver å håndtere kortsiktige forstyrrelser og dekke langsiktig etterspørsel, må vi huske at åpne markeder kan være en effektiv alliert", uttalte BP-konsernsjef Bob Dudley ved lanseringen av rapporten.

Markedene "ga den fleksibiliteten som var avgjørende for verdens evne til å håndtere fjorårets forstyrrelser. Og over tid gir åpne markeder en kjedereaksjon der konkurranse, nyskaping og vekst skaper den sikre og rimelige energitilgangen som myndigheter og forbrukere ønsker.

"Den gode nyheten i dag er at vi ser en lang rekke områder der denne prosessen med konkurranse, nyskaping og vekst genererer resultater. Blant disse områdene finner vi gass, dypvannsolje og -gass, tungolje og, potensielt, avanserte biobrensler," sa Dudley.

Dudley framhevet USA som et eksempel. Der har skifergassrevolusjonen ført til at prisen på naturgass har sunket til et rekordlavt nivå i forhold til olje. I tillegg har produksjonen av skiferolje gitt USA den største økningen i oljeproduksjon utenfor OPEC for tredje år på rad.

Erfaringene fra USA "viser hvordan åpne og konkurransepregede omgivelser driver fram teknologisk nyskaping og frigjør ressurser. Budskapet er at de som utformer politikken, må følge denne modellen og oppmuntre til konkurranse overalt der det er mulig."

Denne prosessen støtter dessuten energisikkerheten "ved å gjøre land i stand til å utvikle sine egne ressurser og ved å underbygge et dynamisk globalt marked."

Markedsoversikt

Christof Rühl, BPs sjeføkonom, presenterte tallene og skisserte bakteppet for 2011: "Politisk uro og voldsomheter med påfølgende avbrudd i olje- og gassproduksjonen i deler av den arabiske verden; avstengning av Fukushima og jordskjelvrelaterte reduksjoner i japansk kullfyrt energiproduksjon, samt påfølgende stengning av reaktorer i Japan og Europa; det første årsgjennomsnittet for oljeprisen på over 100 dollar; den første frigivelsen av strategiske petroleumsreserver siden 2005; den største økningen i OPEC-produksjonen siden 2008; eksepsjonelle værsvingninger i Europa; store oversvømmelser i Australia som hemmet kullproduksjonen … Det var et alt annet enn et kjedelig år.

"Og likevel er det ingenting i de aggregerte dataene som tyder på at noe er uvanlig. Faktisk landet både BNP-veksten og økningen i energiforbruket i fjor på det langsiktige gjennomsnittet."

Rühl forklarte hva som fikk systemet til å fungere: "Substitusjon av brensel, tilpasning av tilbud og etterspørsel, og handelsmønstre … Tre store justeringer fant sted. En økning i oljetilbudet, særlig fra Saudi-Arabia, sammen med fleksibilitet i handelen og det globale raffineringssystemet, gjorde at tyngre saudiske råoljer kunne erstatte lettere libysk olje i Europa; en omdirigering av naturgass fra Europa til Asia gjorde at tapt atomenergi i Japan kunne erstattes uten at det var til skade for energitilgangen for andre økonomier i regionen; og frigivelsen av kull fra USA, muliggjort av tilgangen på ukonvensjonell gass, var med på å erstatte gass i Europa.

"2011 ble preget av store prisøkninger: Årsgjennomsnittet av prisen på Brent økte med 40 %, og det aritmetiske gjennomsnittet av de internasjonale referanseprisene på kull steg med 24 %. Kullprisen økte mest i Europa, og i USA nærmet årsgjennomsnittet for prisen på kull seg gassprisene i landet. Mens gassprisene i USA fortsatte å synke som følge av skifergassrevolusjonen, økte de oljeindekserte gassprisene utenfor USA som følge av økningen i prisen på råolje."

Det globale energiforbruket økte med 2,5 % i 2011, hovedsakelig i tråd med det historiske gjennomsnittet, men godt under de 5,1 % fra 2010. De framvoksende økonomiene sto for hele nettoøkningen, mens etterspørselen i OECD-landene minket for tredje gang de siste fire årene. Reduksjonen var særlig markert i Japan. Kina alene sto for 71 % av økningen i energiforbruket.

Gjennomsnittene skjuler imidlertid forskjeller mellom brenslene. Etterspørselen etter olje økte med mindre enn 1 % – mindre enn alle de andre fossile brenslene – mens etterspørselen etter gass økte med 2,2 %. Kull var det eneste fossile brenselet med en økning i det gjennomsnittlige årlige forbruket over gjennomsnittet, med 5,4 % globalt og 8,4 % i de framvoksende økonomiene.

De fossile brenslene dominerer fortsatt energiforbruket med 87 % markedsandel, mens de fornybare steg raskest, men ligger fortsatt på bare 2 % av det globale totalforbruket. Blandingen av fossile brensler er fortsatt i endring. Olje, verdens ledende brensel, ligger på 33,1 % av det globale energiforbruket og har tapt markedsandeler tolv år på rad. Oljeforbruket nådde 88 millioner fat pr. dag etter en økning under gjennomsnittet på 0,6 millioner fat pr. dag eller 0,7 %.

Bortfallet av oljeleveransene fra Libya og andre steder ble til slutt mer enn oppveid av store produksjonsøkninger hos OPEC-landene i Midtøsten. Oljeproduksjonen var rekordhøy i Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Qatar.

Gjennomsnittsprisen på Brent-olje var 40 % høyere enn i 2010 og kom over 100 dollar fatet for første gang noensinne. Med 111,26 dollar fatet var det den nest høyeste noensinne justert for inflasjon, bare slått av gjennomsnittsprisen for1864. Prisene på råolje nådde en topp i april, etter som leveransene fra Libya skrumpet inn, og differansen mellom referanseprisene Brent og West Texas Intermediate (WTI) ble rekordstor som følge av flaskehalser i den nordamerikanske infrastrukturen.

Gassprisene økte generelt i takt med oljeprisene, unntatt i Nord-Amerika, der prisene nådde rekordstore rabatter både i forhold til råolje og i forhold til de internasjonale gassmarkedene.

"Naturgass har skapt noen av de største endringene i de globale energimarkedene de siste årene: For det første har vi sett en rask økning i handelen, særlig med LNG, som har forbundet til nå adskilte regioner på en stadig mer fleksibel måte. For det andre har vi sett en utrolig utvikling av ukonvensjonelle ressurser i USA, der gass kan bli til en relativt rikelig forekommende ressurs. Begge utviklingstrekkene formet 2011, og de spilte dessuten en nøkkelrolle i håndteringen av fjorårets leveranseforstyrrelser", sa Rühl.

Verdens forbruk av naturgass steg med 2,2 %, under gjennomsnittet i alle regioner unntatt Nord-Amerika, der lave priser som følge av skifergassrevolusjonen drev fram robust vekst. EUs forbruk av gass sank rekordmye (-9,9 %) som følge av den svake økonomien, høye priser, varmt vær og fortsatt vekst i den fornybare energiproduksjonen.

Gassproduksjonen økte med 3,1 % globalt; USA kunne notere seg en 7,7 % økning og er verdens største produsent. Produksjonen steg raskt i Qatar (+25,8 %), Russland (+3,1 %) og Turkmenistan (+40,6 %), slik at nedgangen i Libya (-75,6 %) og Storbritannia (-20,8 %) ble mer enn veid opp for. Nedgangen i gassproduksjonen i EU var den høyeste noensinne (-11,4 %).

Handelen med naturgass steg moderat med 4 %. Handelen med kondensert naturgass (LNG) steg med hele 10,1 %, og Qatar (+34,8 %) sto for 87,7 % av økningen i LNG-handelen.

Kull var igjen det raskest økende fossile brenselet, med de konsekvensene det vil ha for klimagassutslippene; kull står nå for 30,3 % av det globale energiforbruket, den høyeste andelen siden 1969. OECD-landenes kullforbruk sank med 1,1 %, selv om EU brukte 3,6 % mer fordi det ble omdirigert naturgass til Asia. Prisene økte i alle regioner.

"Kullets historie kjennetegnes av produksjons- og handelsmønstre som er i stand til å justere seg etter markedsforholdene. På denne måten har kullet støttet den globale energisikkerheten", sa Rühl.

Produksjonen av kjernekraft falt med 4,3 %, mer enn noen gang tidligere. Japan (-44,3 %) og Tyskland (-23,2 %) ledet an i nedgangen. Produksjonen av vannkraft økte med bare 1,6 %. Det er den minste økningen siden 2003.

"Bortsett fra stengningen av japanske og tyske kjernekraftverk har innvirkningen av Fukushima-ulykken på de globale energimarkedene faktisk vært relativt liten", kommentere Rühl.

Fornybare energikilder oppnådde blandede resultater. Den globale produksjonen av biobrensel stagnerte med en økning på +0,7 % eller 10 000 fat oljeekvivalenter pr. dag, den laveste siden 2000. Økningen i USA sakket av etter som andelen etanol i bensin nærmer seg "blandingsveggen". Produksjonen i Brasil ble rammet (-15,3 %) av en dårlig sukkeravling.

Fornybar energi brukt til energiproduksjon økte med 17,7 %, og det er mer enn gjennomsnittet. Vindenergi (+25,8 %) ledet an i økningen og sto for første gang for mer enn halvparten av den fornybare energiproduksjonen. Det var USA og Kina som hadde den største tilveksten. Produksjonen av solenergi steg med 86,3 %, men fra et lavt utgangspunkt.

Dataene tyder på at de globale karbondioksidutslippene fra energiforbruk fortsatte å øke i 2011, men saktere enn i 2010.

Christof Rühl oppsummerte: "Jeg mener at det er noe å lære av dette året med forstyrrelser, der veksten tilsynelatende har vært normal og i samsvar med langsiktige strukturelle endringer. Vi har sett hvor fleksible markedene er – evnen til å øke produksjonen, substituere brensler og endre handelsmønstre har gjort at systemet lett har kunnet tilpasse seg. For at systemet skal virke, må prisene gis sin rolle som rettesnor for fordelingen av energistrømmene. Våre budskap endrer seg også sakte – og et av dem er at man må anerkjenne markedenes rolle når det gjelder å garantere energisikkerhet."

Energi i tall

Global vekst i forbruket av primærenergi (+5,1 % i 2010) +2,5 %

… hvorav Kina sto for 71 %

Reduksjon i OECD-landenes forbruk -0,8 %

Vekst utenfor OECD +5,3 %

Markedsandel for fossile brensler 87 %

… hvorav olje 33,1 %

Markedsandel for fornybar energi 2,1 %

Olje

Datert Brent gjennomsnittlig pris pr. fat (+40 % fra 2010) 111,26 dollar

Vekst i det globale oljeforbruket (+0,7 %) 600 000 fat pr. dag

… Reduksjon i OECD-forbruket 600 000 fat pr. dag

… Vekst i forbruket utenfor OECD (+2,8 %) 1,2 millioner fat pr. dag

Forbruksvekst i Kina (+5,5 %) 505 000 fat pr. dag

Globalt oljeforbruk 88 millioner fat pr. dag

Global oljeproduksjon (+1,3 %) +1,1 millioner fat pr. dag

… herunder Saudi-Arabia +1,2 millioner fat pr. dag

… herunder Libya -1,2 millioner fat pr. dag

USAs produksjonsøkning størst utenfor OPEC +285 000 fat pr. dag

Økning i raffinerikapasiteten (+0,5 %) +375 000 fat pr. dag

… hvorav utenfor OECD +685 000 fat pr. dag

… og hvorav OECD -310 000 fat pr. dag

… og USA (ble nettoeksportør av raffinerte produkter for første gang) +110 000 fat pr. dag

Global oljehandel 54,6 millioner fat pr. dag

… hvorav råolje 70 %

Global oljehandel (+2 %) +1,1 millioner fat pr. dag

… hvorav Kinas vekst utgjorde 2/3

… og hvorav veksten i raffinerte produkter utgjorde 2/3

… Kina importerte (+13 %) 6 millioner fat pr. dag

Midtøstens andel av eksportveksten 81 %

Verdens påviste oljereserver ved årsslutt 1652,6 milliarder fat

… nok til (ved dagens produksjonsrate) 54,2 år

Gass

Vekst i det globale forbruket av naturgass 2,2 %

Reduksjon i EUs gassforbruk (den største noensinne) -9,9 %

Vekst i den globale produksjonen av naturgass +3,1 %

… USA hadde den største veksten (og er den største produsenten) +7,7 %

Produksjonsvekst i

… Qatar +25,8 %

… Russland +3,1 %

… Turkmenistan +40,6 %

Veier opp for

… Libya -75,6 %

… Storbritannia -20,8 %

… Hele EU (største reduksjon noensinne) -11,4 %

Vekst i den globale handelen med naturgass +4 %

Vekst i leveransen av LNG (kondensert naturgass) 10,1 %

… Qatars (+34,8 %) andel av veksten 87,7 %

LNGs andel av den globale gasshandelen 32,3 %

Vekst i rørledningeksporten +1,3 %

Verdens påviste gassreserver ved årsslutt (208,4 trillioner kubikkmeter) 7360,9 trillioner kubikkfot

… nok til (ved dagens produksjonsrate) 63,6 år

Kull

Vekst i det globale forbruket 5,4 %

Andel av det globale energiforbruket (høyest siden 1969) 30,3 %

Forbruksvekst utenfor OECD +8,4 %

… Kinas forbruksvekst +9,7 %

Reduksjon i OECD-landenes forbruk -1,1 %

Vekst i den globale produksjonen av kull +6,1 %

… Kinas andel av veksten 69 %

Verdens påviste kullreserver ved årsslutt 860 938 milliarder tonn

… nok til (ved dagens produksjonsrate) 112 år

Vannkraft

Produksjonsvekst 1,6 %

… USAs vekst +24,9 %

Kjernekraft

Produksjonsnedgang -4,3 %

… herunder Japan -44,3 %

… Tyskland -23,2 %

Fornybar energi

Vekst i den globale produksjonen av biobrensel (+0,7 %) (oljeekvivalenter) +10 000 fat pr. dag

… vekst i USAs produksjon (+10,9 %) (oljeekvivalenter) +55 000 fat pr. dag

… reduksjon i Brasils produksjon (-15,3 %) (oljeekvivalenter) -50 000 fat pr. dag

Vekst i bruken av fornybar energi til energiproduksjon +17,7 %

… herunder vekst i vindenergi (mer enn halvparten av den fornybare energiproduksjonen for første gang) +25,8 %

Vekst i solenergi +86,3 %

Fornybar energis andel av energiforbruket (0,7 % i 2001) 2,1 %

Forbehold

Den dataserien for påviste olje- og gassreserver i BP Statistical Review of World Energy June 2012 som det vises til i denne pressemeldingen, er ikke nødvendigvis i samsvar med de definisjonene, retningslinjene og praksisene som brukes til å fastslå påviste reserver på selskapsnivå, for eksempel etter britiske regnskapsregler i henhold til "Statement of Recommended Practice. Accounting for Oil and Gas Exploration, Development, Production and Decommissioning Activities", eller publisert av US Securities and Exchange Commission. Den representerer heller ikke nødvendigvis BPs syn på noen påviste reserver. Dataserien er snarere satt sammen med en kombinasjon av primære offisielle kilder og tredjepartsdata.

Til redaktører

BP Statistical Review of World Energy 2012 er tilgjengelig online på www.bp.com/statisticalreview.
Mer informasjon og bestilling av trykt utgave:

BPs energistatistikk - 2012