Årsrapport 2004
Den samlede omsetning for selskapet for 2004 var 7.334 millioner kroner mot 6.409 millioner kroner for 2003.
Resultat
Den samlede omsetning for selskapet for 2004 var 7.334 millioner kroner mot 6.409 millioner kroner for 2003. Dette var en økning på 14 %, som hovedsaklig skyldes en økning i oljeprisen på 27 % som mer enn oppveide en nedgang i oljeproduksjonen på 9 %.Driftsresultatet var på 4.775 millioner kroner. Dette var en økning på 1.355 millioner fra 2003. Økningen skyldes høyere omsetning og lavere kostnader. Resultatet før skatt var på 4.583 millioner kroner som var en økning på 1.334 millioner fra 2003. Netto finanskostnader viste en liten økning fra 171 millioner kroner i 2003 til 192 millioner i 2004. En svekkelse av dollaren medførte økt valutatap i 2004 sammenlignet med 2003. Dette mer enn kompenserte for fallet i netto rentekostnader. Resultatet etter skatt var på 1358 millioner kroner som var en økning på 432 millioner fra året før.
Balanse
Selskapet har en sterk balanse. Til tross for store investeringer de siste årene utgjorde den rentebærende gjelden bare 886 millioner kroner ved utgangen av 2004. Dette var en nedgang på 1.337 millioner kroner fra 2003. Den rentebærende gjelden utgjorde 8 % av totalkapitalen som var en nedgang på 12 % fra 2003. Utsatt skatt som er den største forpliktelsen i balansen er oppført med 3.686 millioner kroner. Dette er en nominell verdi. Den reelle forpliktelsen i nåverdi er vesentlig lavere.
Produksjon
I 2004 har selskapet hatt produksjon fra feltene Valhall (eierandel 28,09 %), Ula (eierandel 80 %), Hod (eierandel 25 %), Tambar (eierandel 55 %) og Draugen (eierandel 18,36 %). Med unntak av Draugen er selskapet operatør for disse feltene. Selskapets andel av produksjonen utgjorde 83.700 fat oljeekvivalenter pr. dag mot 92.200 i 2003. Nedgangen i produksjon skyldes hovedsaklig lavere produksjon fra Tambarfeltet, og at produksjon fra Gyda som ble solgt i 2003 var inkludert i 8 måneder for 2003. Nedgangen i produksjonen fra Tambar skyldes lekkasje på rørledningen til Ula. Dette medførte en stans i produksjonen på nesten 4 måneder før rørledningen ble erstattet.
Lete- og utbyggingsvirksomhet
I 2004 skjedde det en videre rasjonalisering av lisensporteføljen. Ved utgangen av 2004 hadde BP Norge 22 lisenser hvorav selskapet var operatør for 14.Selskapet deltok i 2004 i boring av en brønn i utvinningstillatelse 261. Denne brønnen var tørr.
På Skarv-lisensen har man avsluttet videre arbeid med en tilknytting til Heidrunfeltet og valgt å fokusere på bruk av et flytende produksjonsskip (FPSO). For gasseksport vurderer lisensen en tilknytting til Åsgard Transport til Kårstø og derfra videre til det Europeiske kontinentet. Tilfredsstillende betingelser for gasstransporten er avgjørende for en produksjonsstart i 2010. En forventer en avklaring av dette i første halvår 2005.
Plan for utbygging og drift (PUD) for Ormen Lange ble godkjent av myndighetene i begynnelsen av 2004. Etter en totalvurdering valgte BP å selge sin andel i Ormen Lange og i Langeled. Salget vil bli fullført i første kvartal 2005.
Investeringer
Den nye vanninjeksjonsplattformen (IP) på Valhall kom i drift med boring og vanninjeksjon ved årsskiftet 2003/2004. Den første brønnen i programmet var en produsent, men etter problemer med boreoperasjonen ble det besluttet å avslutte boringen uten å få ut foreventede reserver fra brønnen. Etter flere alvorlige hendelser på plattformen ble det besluttet å stoppe all boreaktivitet på IP. Dette ble gjort for å utbedre standarden slik at plattformen kan opereres uten fare for nye hendelser. Dette arbeidet har ført til ytterligere forsinkelser og økte kostnader. Oppgraderingene ble ferdige i begynnelsen av januar 2005 og boreoperasjonen startet deretter.I 2004 har det vært full boreaktivitet på Flankene på Valhall. I begynnelsen av januar kom plattformen i nord i produksjon og her ble det boret 5 brønner med boreriggen West Epsilon før riggen gikk over til Flanke Sør. I begynnelsen av september ble det en stopp i boreaktiviteten grunnet en lockout. Denne konflikten pågikk i 2 måneder før operasjonen kunne fortsette. Helt på slutten av året fikk en også problemer med brønn S-10, og etter en del forsøk på å ferdigstille brønnen, ble det i slutten av januar 2005 besluttet å midlertidig forlate denne brønnen for å starte på neste.
I 2003 ble ett permanent seismikkanlegg installert på havbunnen over Valhall-reservoaret. I løpet av 2004 har det vært 3 innsamlinger av data med god kvalitet noe som vil gi verdifull informasjon for planlegging av nye brønner og vanninjeksjon på feltet.
Pilotprosjektet for injisering av vann i Hod-reservoaret var planlagt gjennomført i 2004. I løpet av året ble det besluttet å utsette dette til 2005. Planen nå er å injisere vann i en av brønnene på Hod som har sluttet å produsere.
Ytre miljø
Selskapets miljøstyring er sertifisert i henhold til ISO 14001. En forutsetning for å oppnå denne sertifiseringen, er en systematisk gjennomgang av miljøeffekter av virksomhetens aktiviteter, at det legges planer for kontinuerlig forbedring og at det gjennomføres systematiske revisjoner av virksomheten mht miljøstyring. Ledelsen av selskapet skal være involvert i planlegging og etablering av årlige målsetninger og gjennomgang av resultater som er oppnådd.
Utslipp til sjø
Utslipp av produsert vann økte litt på Valhall, men gikk ned på Ula. På Ula ble 90 % av produsert vann injisert tilbake i reservoaret i 2004. Dette var en økning fra 2003 som skyldes høyere grad av regularitet i vanninjeksjonssystemet.På Valhallfeltet vil injeksjon av produsert vann starte i løpet av 2005 fra den nye injeksjons-plattformen. Dette vil på sikt medføre at opp mot 90 % av produsert vann vil bli injisert tilbake til reservoaret, og en vil derved ligge langt under grensen for det tillatte både for Ula og Valhall.
Oppstart av reinjeksjon på Valhall ble forsinket som følge av forsinkelser i boreprogrammet (stans i boring mens installasjonen ble ferdigstilt).
Utslippene av olje i produsert vann for feltene Ula og Valhall var henholdsvis 20 mg/liter og 17 mg/liter.
Slam fra separatorer og borekaks fra brønnboring ble også injisert i undergrunnen.
Når det gjelder bruk av kjemikalier, har selskapet faset ut de mest miljøskadelige stoffene. Det arbeides også systematisk med å redusere bruken av de mindre miljøskadelige kjemikalier til et minimum og erstatte disse med andre produkter.
Tambar og Hod som produseres fra henholdsvis Ula og Valhall er inkludert i miljøtallene fra disse feltene.
Antall registrerte hydrokarbonlekkasjer i 2004 var elleve. Dette var samme antall som i 2003. 10 av disse registrerte lekkasjene var klassifisert som mindre.
Utslipp til luft
De totale mengdene utslipp av drivhusgassene CO2 og metan viste en liten økning fra 2003. Dette skyldes hovedsaklig stor boreaktivitet på Valhall-flankene samt oppstart av nye turbiner på Valhall og dobbeltkjøring i perioder. De nye turbinene er mer effektive enn de gamle og utstyrt med lav - NOx brennere.Utslippene er under de maksimale grensene fastsatt av myndighetene. Det vises til miljøredegjørelse på selskapets internettsider www.bp.no/environmental for mer detaljerte opplysninger om miljøarbeidet og utslippsresultater.
Sikkerhet
Det ble i 2004 rapportert fire kritiske nestenulykker med fare for personskade, mot to i 2003. En kritisk nestenulykke defineres som en hendelse som i verste fall kunne medført død eller permanent invaliditet.Antall arbeidsskader som medførte fravær fra arbeid var tre. Dette er en reduksjon på en fra 2003. Fraværsskadefrekvensen pr. 200.000 arbeidstimer var 0,23, det samme som i 2003. Totalt antall rapporterte personskader i 2004 var 14 mot 31 i 2003. Dette gir en frekvens på 1,09 i 2004 mot 1,81 i 2003. Dette er en fortsettelse av den positive utviklingen en har sett de siste årene.
Helse og arbeidsmiljø
I 2004 var sykefraværet 2,5 % for hele selskapet. Dette var en liten økning fra 2003 som hadde et sykefravær på 2,35 %. Selskapet har i en årrekke hatt nedgang i det totale sykefravær. Sykefraværet i selskapet er lavt sammenlignet med tilsvarende virksomheter. Selskapet jobber målrettet for å bedre helsetilstanden til de ansatte.
Samfunnsengasjement
Selskapet har et tydelig verdigrunnlag som gjenspeiles i valg av samarbeidspartnere. Nøkkelord i denne sammenheng er flerkulturelle arenaer, unge kulturbærere, miljøengasjement og kompetansebygging. BP har i flere år deltatt i et samarbeid med Universitetet i Oslo om et nasjonalt nettsted for matematikk tilpasset barn og unge, mellom 6-18 år, samt deres foreldre og lærere. Dette samarbeidet er nå forlenget og vil fortsette ut 2006. I 2004 brukte selskapet 2,3 millioner kroner på sponsoraktivitet. Det har ved flere anledninger vært foretatt innsamlinger blant de ansatte til forskjellige velledige formål. Dette er et engasjement som bedriften har støttet ved å gi samme beløp som de ansatte har bidratt med.
Organisasjon og bemanning
2004 har vært et år for konsolidering av organisasjonen etter salget av Gyda og gjennomføring av en restrukturering i 2003. Deler av restruktureringen offshore ble avsluttet i begynnelsen av 2004. Antall ansatte er i 2004 redusert med 21 personer eller 4 %.I 2004 har selskapet i sin opplæring fokusert på en positiv endring av sikkerhetskulturen. Dette er et kontinuerlig arbeid som vil fortsette i årene fremover. Lederopplæring har også i 2004 vært prioritert, og dette vil fortsette i 2005. Selskapet har i 2004 brukt 11 millioner kroner på opplæring av de ansatte. Den årlige undersøkelsen av hvordan de ansatte oppfattet arbeidsforholdene sine viste en klar positiv utvikling i 2004. I slutten av 2004 startet rekruttering av personell til videre utbygging av Valhallfeltet . 30 norske ansatte var ved utgangen av 2004 utstasjonert i andre BP-selskaper over hele verden. I løpet av 2004 ble antall utlendinger fra andre BP-selskaper som arbeidet i det norske selskapet redusert med 9 til 12. Selskapet hadde 528 ansatte i Norge ved utgangen av 2004. Dette inkluderte både lokalt ansatte og utlendinger.
Likestilling
Selskapets personalpolitiske og etiske retningslinjer er ikke endret fra i fjor. Bedriften søker å legge forholdene til rette for at både kvinner og menn skal finne seg til rette og lettere kunne kombinere jobb med familie. Ved utgangen av 2004 hadde BP Norge totalt 546 norske ansatte. Dette tallet inkluderer også 30 norske utstasjonert til andre BP- selskaper. Kvinner utgjorde 16 % av alle utstasjonerte. Kvinneandelen i bedriften var 15 %. Kvinneandelen i ledende stillinger var 8 % med en gjennomsnittsalder på 46 år. Gjennomsnittsalder for menn i ledende stillinger var 48 år. Lønnsmessig var kvinnene i denne gruppen jevnlig fordelt over hele 'skalaen'. Kvinneandelen på mellomledernivå var 10 % med en gjennomsnittsalder på 44 år. Gjennomsnittsalder for menn på mellomledernivå var 46 år. Gjennomsnittlønnen var lik for kvinner og menn i denne gruppen. Ingen kvinner ligger i bunn eller i topp av skalaene. Gjennomsnittlig lønnsøkning for kvinner i 2004 var 5.59 % mot 4.38 % for menn. Bedriften vil også i 2005 sørge for at kvinner ikke kommer dårligere ut enn menn i det årlige lønnsoppgjøret. Kvinnene utgjør 16 % av ansatte med universitetsutdannelse eller høyskoleutdannelse. Dette er marginalt høyere enn kvinneandelen i selskapet.
Kvinnene utgjør bare 4 % av bemanningen offshore.
I støttefunksjonene på land (sekretær/administrativ og teknisk støtte), arbeider 27 personer hvorav 5 menn. Alle sekretær/administrative type stillinger er besatt av kvinner mens det er en blanding på mer tekniske rettede stillinger. 2 menn og 7 kvinner jobber for tiden deltid.
2004 var et ”konsolideringsår” etter en større reorganisering i 2003/2004. Kun 7 nye personer ble ansatt, 3 (tekniske) lærlinger (1 kvinne) og 4 trainees (alle menn) med (teknisk) universitetsutdannelse.
All rekruttering foretas av et rekrutteringspanel for å sikre mangfold i intervju og utvelgingsprosessene. Når det gjelder bedriftens forsøksordning med etterutdanning, er 1 kvinne og 1 mann i permisjon med 80 % lønn og refusjon av studieutgifter. Denne ordningen vil gjelde også i 2005. I tillegg har en fått flere ansatte på etterutdanning i kombinasjon med jobb, hvorav 1 kvinne og 2 menn på masternivå. Et spesielt utviklingsprogram for lederroller vil bli implementert i 2005.
Et spesielt utviklingsprogram for lederroller vil bli implementert i 2005. Kvinneandelen i dette programmet vil bli omtrent 20 %.
Framtidig utvikling i selskapet
Selskapet har i 2004 klart å redusere kostnadene med 15 %. Dette kombinert med en meget god driftseffektivitet på alle BP opererte felt er et godt grunnlag for en fremtidig lønnsom utvikling for selskapet. Dette vil sammen med en fortsatt sterk fokusering på sikkerheten danne et godt grunnlag for en fortsatt positiv utvikling.Investeringer i Skarvfeltet, samt betydelige fremtidige investeringer i Valhallfeltet, vil være med på å sikre BP en solid fremtid i Norge.
Regnskapet
Vi har ikke kjennskap til noen forhold av betydning som vil kunne påvirke vurderingen av selskapets stilling pr. 31. desember 2004, eller resultat for 2004, utover det som framgår ovenfor og av regnskapet forøvrig. Årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.Disponering av årsoverskudd
Overskuddet for BP Norge AS disponeres som følger:Overskudd. 1 358 721 000 NOK
Utbytte: 1 650 000 000 NOK
Overført til annen egenkapital: - 291 279 000 NOK
I Styret for BP Norge AS
Stavanger 23. februar 2005
O.Wattne (formann)
S. Kerr administrerende direktør
V. Nedrebø, K.O. Ekroll, T.M. Ege, O. R. Olsen, I. Haugeberg
