Årsrapport 2003
I 2003 solgte BP sin andel (61%) i Gydafeltet til Talisman Energy Inc. med effektiv dato 1. januar 2003. Overdragelsen skjedde imidlertid først fra 1. september 2003.
BP Norge AS driver utvinning og transport av olje og gass fra den norske kontinentalsokkelen. Hovedkontoret ligger i Stavanger.
I 2003 solgte BP sin andel (61%) i Gydafeltet til Talisman Energy Inc. med effektiv dato 1. januar 2003. Overdragelsen skjedde imidlertid først fra 1. september 2003. Inntekter og kostnader for Gyda for de første 8 månedene er innkludert i de respektive postene i resultatregnskapet for 2003, mens refusjon av disse inntektene/kostnadene til kjøper er inkludert i regnskapet som en reduksjon av salgssummen med 228 millioner kroner.
Resultat
Den samlede omsetning for selskapet for 2003 var 6.409 millioner kroner mot 8.129 millioner kroner for 2002. Dette var en nedgang på 21%, som hovedsaklig skyldes en nedgang i oljeproduksjonen på 18% og en nedgang i andre inntekter. Oljeprisene i norske kroner økte 2% fra 2002 til 2003. Driftsresultatet var på 3.420 millioner kroner. Dette var en nedgang på 1.693 millioner fra 2002. Nedgangen skyldes lavere omsetning og litt lavere kostnader. I de totale kostnadene for 2003 var det inkludert en restruktureringskostnad på 84 millioner kroner. Resultatet før skatt var på 3.249 millioner kroner som var en nedgang på 1.446 millioner fra 2002. Nedgangen i resultatet var litt mindre enn nedgangen i driftsresultatet på grunn av lavere finanskostnader. Resultatet etter skatt var på 926 millioner kroner som var en reduksjon på 378 millioner fra 2002. Styret mener at selskapet har et godt grunnlag for fortsatt drift og framtidig vekst.Balanse
Selskapet har en sterk balanse. Til tross for store investeringer de siste årene utgjorde den rentebærende gjelden bare 2.223 millioner kroner ved utgangen av 2003. Dette var en økning på 562 millioner kroner fra 2002. Den rentebærende gjelden utgjorde 20 % av totalkapitalen som var en økning på 5 % fra 2002. Utsatt skatt som er den største forpliktelsen i balansen er oppført med 3.256 millioner kroner. Dette er en nominell verdi. Den reelle forpliktelsen i nåverdi er vesentlig lavere. På grunn av store investeringer de nærmeste årene forventer en fortsatt økning i gjelden.
Produksjon
I 2003 har selskapet hatt produksjon fra feltene Valhall (eierandel 28,09% ), Ula (eierandel 80%), Gyda åtte måneder (eierandel 61%) Hod (eierandel 25%), Tambar (eierandel 55%) og Draugen (eierandel 18,36%). Med unntak av Draugen er selskapet operatør for alle disse feltene. Selskapets andel av produksjonen utgjorde 92.200 fat oljeekvivalenter pr. dag mot 112.900 i 2002. Nedgangen i produksjon skyldes hovedsaklig lavere produksjon på Draugen og salg av Gydafeltet.Lete- og utbyggingsvirksomhet
Lete- og undersøkelsesaktivitetene er konsentrert om å identifisere nye funnområder i Norskehavet og å kvantifisere de uoppdagede ressursene.Selskapet deltok i boringen av Ellida-prospektet i 2003. Denne strukturen ligger i utvinningstillatelse 281 som ble tildelt i 17. runde. Statoil er operatør på denne lisensen hvor BP har en andel på 20%. Brønnen ble boret for å teste et prospekt av sen kritt alder og det ble funnet en oljekolonne på 52 meter. Produksjonsegenskapene fra denne brønnen vurderes nå med tanke på en eventuell utbygging.
I desember 2003 ble Plan for utbygging og drift (PUD) av Ormen Lange sendt til myndighetene for godkjennelse. Ormen Lange er et stort gassfelt som ligger 140 kilometer vest for Kristiansund. Det er ventet at feltet vil komme i produksjon i fjerde kvartal 2007 og totale investeringer i utbyggingen er estimert til 66 milliarder kroner. BP har en eierandel på 10,34% i feltet. Norsk Hydro er operatør for utbyggingen, mens Shell vil være operatør i produksjonsfasen.
På Skarv-lisensen evaluerer man ulike utbygningskonsepter. Flytende produksjonsskip eller tilknyting til Heidrunfeltet som ligger 45 km sørvest for Skarv er to aktuelle muligheter. For gasseksport vurderes bl.a. Åsgard Transport og bygging av nytt rør til eksisterende infrastruktur i Tampenområdet for transport videre til Storbritannia, Norge eller det kontinentale europeiske market. Videre progresjon for Skarv m.h.t. valg av konsept og plan for utbygging (PUD) er avhengig av en avklaring av gassreservene i området som skal produseres sammen med Skarv, samt en løsning for transport av gassen til markedet. Dette vil mest sannsynlig bli avklart i løpet av tredje kvartal 2004.
Investeringer
Vanninjeksjonsprosjektet på Valhall ble kraftig forsinket på grunn av problemene som oppstod ved pælingen i august 2002. Man vurderte flere løsninger og valgte til slutt et innovativt, men effektivt alternativ som ble døpt "piggy-back". Understellet ble pælt fast til sjøbunnen i juli 2003 og plattformdekket med alle utstyrsmoduler ble løftet på plass i september. Resten av året ble brukt til oppkoblingsarbeid og oppstartsforberedelser. Ved årsskiftet kom den nye plattformen i drift med boring, vanninjisering og kraftproduksjon. De betydelige forsinkelsene og relaterte problemer har ført til store kostnadsoverskridelser. Det arbeides fortsatt med å avklare ansvarsforholdene knyttet til dette.I januar 2004 ble det innført døgnkontinuerlig drift fra boresenteret (OOC) i BP- gården på Forus. Senteret har tatt over en del av funksjonene som tidligere ble utført offshore og er bemannet med et tverrfaglig team fra flere selskaper. Man regner med betydelige effektiviseringsgevinster. Selve oppstarten gikk uten problemer.
Flanke-prosjektet på Valhall gikk også over i driftsfasen ved årsskiftet. Den ene plattformen, sør på feltet (VFS), kom i produksjon i mai 2003 og produserer nå fra fire brønner og gir et betydelig bidrag til feltets totalproduksjon. Den andre plattformen i nord (VFN) kom i produksjon i januar 2004. Her vil boring av nye brønner fortsette fram til sommeren 2004 med boreriggen West Epsilon. Deretter vil riggen bore på VFS sommeren 2004.
Et permanent seismikkanlegg ble festet til havbunnen over Valhallreservoaret og koblet opp i løpet av tredje kvartal 2003. Første innsamling av data skjedde i fjerde kvartal 2003. Andre innsamling vil skje i februar 2004. Kvaliteten på dataene ser ut til å være meget bra og man har store forventninger til at tidsdimensjonen vil gi verdifull informasjon ved planleggingen av nye brønner og uttømningsstrategier. Valhall-lisensen er gitt Oljedirektoratets IOR pris for 2003 for dette prosjektet.
Hod-lisensen bestemte ved slutten av 2003 å gjennomføre et pilotprosjekt for injisering av vann i Hod-reservoaret. Planen er fra tredje kvartal 2004 å injisere vann i en eksisterende brønn, som har sluttet å produsere. Man forventer en betydelig prosentvis reserveøkning, samt at feltets levetid vil kunne øke med opp mot ti år.
Et permanent seismikkanlegg ble festet til havbunnen over Valhallreservoaret og koblet opp i løpet av tredje kvartal 2003. Første innsamling av data skjedde i fjerde kvartal 2003. Andre innsamling vil skje i februar 2004. Kvaliteten på dataene ser ut til å være meget bra og man har store forventninger til at tidsdimensjonen vil gi verdifull informasjon ved planleggingen av nye brønner og uttømningsstrategier. Valhall-lisensen er gitt Oljedirektoratets IOR pris for 2003 for dette prosjektet.
Hod-lisensen bestemte ved slutten av 2003 å gjennomføre et pilotprosjekt for injisering av vann i Hod-reservoaret. Planen er fra tredje kvartal 2004 å injisere vann i en eksisterende brønn, som har sluttet å produsere. Man forventer en betydelig prosentvis reserveøkning, samt at feltets levetid vil kunne øke med opp mot ti år.
Ytre miljø
Selskapets miljøstyring er sertifisert i henhold til ISO 14001. En forutsetning for å oppnå denne sertifiseringen, er en systematisk gjennomgang av miljøeffekter av virksomhetens aktiviteter, at det legges planer for kontinuerlig forbedring og at det gjennomføres systematiske revisjoner av virksomheten mht miljøstyring. Ledelsen av selskapet skal være involvert i planlegging og etablering av årlige målsetninger og gjennomgang av resultater som er oppnådd.Gydafeltet ble solgt i 2003 og er derfor ikke inkludert i miljøtallene som rapporteres for 2003.
Utslipp til sjø
Mengden av produsert vann økte litt på Ula, men gikk ned på Valhall. På Ula blir 83,4% av produsert vann injisert tilbake i reservoaret. Dette var en økning fra 2002 som skyldes høyere grad av regularitet i vanninjeksjonssystemet. På Valhallfeltet vil injeksjon av produsert vann starte i løpet av 2004 fra den nye plattformen. Dette vil på sikt medføre at opp mot 100% av produsert vann vil bli injisert tilbake til reservoaret. Utslippene av olje i produsert vann for feltene Ula og Valhall var hhv. 17,0 mg/liter og 15,3 mg/liter. Slam fra separatorer og borekaks fra brønnboring blir også injisert ned i undergrunnen. Dette gjelder for begge feltene. Når det gjelder bruk av kjemikalier, så har BP Norge faset ut de mest miljøskadelige stoffene. Det arbeides også systematisk med å redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier til et minimum og erstatte disse med mindre miljøskadelige produkter.Tambar og Hod som produseres fra hhv. Ula og Valhall er inkludert i miljøtallene fra disse feltene.
Utslipp til luft
De totale mengdene utslipp av drivhusgassene CO2 og metan viste en liten økning fra 2002 ( Gyda utelatt fra begge år). Dette skyldes hovedsaklig stor boreaktivitet på Valhall-flankene.Fakling på Valhall ble i 2003 redusert med 28%. Dette skyldes høy effektivitet i prosessanlegget samt høyt fokus på reduksjonen fra de ansatte på alle nivåer.
Utslippene er under de maksimale grensene fastsatt av myndighetene. Det vises til selskapets internettsider www.bp.no for mer detaljerte opplysninger om miljøarbeidet og utslippsresultater.
Sikkerhet
Etter dødsulykken på Gydafeltet i 2002 har selskapet gjennomført flere tiltak for å unngå ulykker og skader i fremtiden. Dette arbeidet har svært høy prioritet i selskapet. Det ble i 2003 rapportert to kritiske nestenulykker med fare for personskade, mot fire i 2002. En kritisk nestenulykke defineres som en hendelse som i verste fall kunne medført død eller permanent invaliditet.Antall arbeidsskader som medførte fravær fra arbeidet var fire. Dette er en reduksjon på en fra 2002. Fraværsskadefrekvensen pr. 200.000 arbeidstimer var 0,23 mot 0,28 i 2002. Dette er en fortsettelse av denne positive utviklingen en har sett de siste årene.
Antall registrerte hydrokarbonlekkasjer i 2003 var elleve. Dette var samme antall som i 2002. Alle de registrerte lekkasjene var klassifisert som mindre.
Helse og arbeidsmiljø
I 2003 var sykefraværet 2,35% for hele selskapet. Dette var en liten økning fra 2002 som hadde et sykefravær på 2,1%. Selskapet har i en årrekke hatt nedgang i det totale sykefravær. Sykefraværet i selskapet er lavt sammenlignet med tilsvarende virksomheter. Selskapet jobber målrettet for å bedre helsetilstanden til de ansatte.Samfunnsengasjement
Selskapet har et tydelig verdigrunnlag som gjenspeiles i valg av samarbeidspartnere. Nøkkelord i denne sammenheng er flerkulturelle arenaer, unge kulturbærere, miljøengasjement og kompetansebygging. BP ønsker ikke å engasjere seg i politisk- og religiøst arbeid eller i toppidrett. I 2003 brukte selskapet to millioner kroner på sponsoraktivitet.
Organisasjon og bemanning
Selskapet har i 2003 vært gjennom et år hvor flere tiltak er satt i verk for å effektivisere driften. Dette sammen med salget av Gydafeltet medførte at 146 ansatte sluttet i 2003. Effekten av denne sterke nedbemanningen gav negativte utslag i den årlige undersøkelsen av hvordan de ansatte oppfatter arbeidsforholdene i selskapet. Ledelsen vil framover utvikle og sette i verk tiltak som kan bedre motivasjon og moral. I dette arbeidet vil de ansatte bli involvert. Arbeidet som ble startet i 2002 med en fokus på utvikling av teamledere i selskapet fortsatte i 2003. 34 norske ansatte er for tiden utestasjonert i andre BP-selskaper . Dette er en økning på fire fra 2002. Ved utgangen av 2003 arbeidet det 21 utlendinger fra andre BP- selskaper i det norske selskapet. Dette var en nedgang på 11. Selskapet hadde 549 ansatte i slutten av 2003.Likestilling
Selskapet hadde ved årets slutt 549 ansatte, hvorav 79 kvinner. Av 34 utstasjonerte er 5 kvinner. Kvinneandelen har vært nokså lik i alle år og vi har etter hvert fått en del kvinner med i ledergruppen lokalt og også internasjonalt. Ved utgangen av 2003 hadde vi 6 kvinner med i ledergruppen lokalt, hvorav 1 er direktør. Av de 5 utstasjonerte norske kvinnene er 2 med i ledergrupper, hvorav 1 som direktør. 43 kvinner har høyere utdanning, dvs. minimum 2 år+ ved høyskole og/eller universitet. 22 av disse har teknisk/naturvitenskaplig utdannelse. Bedriften har svært lav turnover. I perioden 2000 - 2002 ble det ansatt 135 personer. Av disse var 24% kvinner og 44% av kvinnene ble rekruttert inn til stillinger på mellomledernivå . På grunn av restruktureringen som fant sted i 2003, ble det da kun ansatt 2 personer og 5 lærlinger.
For tiden har bedriften 19 universitetsutdannede på et 3-årig opplærings program. Av disse er 5 kvinner, hvorav 4 har teknisk/naturvitenskaplig utdannelse. Flest kvinner finnes i administrative støttefunksjoner og nivåmessig befinner de fleste kvinner seg på lavere/midlere nivå. 8 kvinner jobber i Nordsjøen hvorav 4 er i typiske kvinneyrker (sykepleiere og admin. støtte) og 4 i tekniske fag, inkludert 1 lærling innen prosess. Totalt i selskapet arbeider 5 kvinner deltid mot 3 menn. Ved den årlige lønnsjustering i 2003 ble 4.18% brukt på kvinner og 3.93% på menn.
Selskapets personalpolitiske retningslinjer legger forholdene til rette for at både kvinner og menn skal finne seg til rette og lettere kunne kombinere jobb med familie. Bl.a. har man ved fødselspermisjoner retningslinjer som tilsier at både mann og kvinne får full lønn ved uttak av permisjon. Videre har ansatte full fleksibilitet og kan jobbe når og hvor en vil så langt dette er operasjonelt mulig og man 'klokker inn' 75 timer i løpet av en 14 dagers periode.
Selskapet har en egen klimaundersøkelse som gjennomføres hvert år og her måles bl.a. mangfold og inkludering. Tiltak settes i verk for å adressere de største gapene som her kommer frem.
Selskapet har nedfelt retningslinjer for å sikre et arbeidsmiljø hvor gjensidig respekt for hverandre og enkeltpersoners verdighet er grunnleggende. Enhver form for trakassering er uakseptabel, det være seg av seksuell art eller motivert ut fra rase, alder, livsstil, handikap eller lignende. Ansatte og ledelsen har en gjensidig plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet er best mulig.
Selskapet har en egen klimaundersøkelse som gjennomføres hvert år og her måles bl.a. mangfold og inkludering. Tiltak settes i verk for å adressere de største gapene som her kommer frem.
Selskapet har nedfelt retningslinjer for å sikre et arbeidsmiljø hvor gjensidig respekt for hverandre og enkeltpersoners verdighet er grunnleggende. Enhver form for trakassering er uakseptabel, det være seg av seksuell art eller motivert ut fra rase, alder, livsstil, handikap eller lignende. Ansatte og ledelsen har en gjensidig plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet er best mulig.
For å motivere til økt kompetanse har selskapet bl.a. en prøveordning med stipend for videreutdanning. For tiden benytter 1 kvinne og 1 mann seg av denne muligheten. 2 kvinner og 3 menn er også i gang med videreutdanning på master grads nivå med støtte fra selskapet. I tillegg har selskapet svært gode tilbud både om ekstra fri og dekning av utgifter til etterutdanning på fritiden.
2004 antas å bli et relativt stabilt år i forhold til bemanningsnivå slik at vi ser for oss små endringer i sammensetningen av organisasjonen. Fokus vil derfor være på videreutvikling av ansatte og å sikre at bedriften gir like muligheter til alle ansatte ved åpent å lyse ut alle stillinger, også de interne, og aktivt oppfordre kvinner til å søke. Videre vil selskapet fortsatt ha søkelys på kvinners lønn under de årlige lønnsoppgjørene.
2004 antas å bli et relativt stabilt år i forhold til bemanningsnivå slik at vi ser for oss små endringer i sammensetningen av organisasjonen. Fokus vil derfor være på videreutvikling av ansatte og å sikre at bedriften gir like muligheter til alle ansatte ved åpent å lyse ut alle stillinger, også de interne, og aktivt oppfordre kvinner til å søke. Videre vil selskapet fortsatt ha søkelys på kvinners lønn under de årlige lønnsoppgjørene.
Framtidig utvikling i selskapet
Selskapet har i 2003 vært gjennom en effektivisering av driften. Det vil gi lavere driftskostnader i fremtiden Dette sammen med en fortsatt sterk fokusering på bedring i driftsregularitet og sikkerheten, vil danne et godt grunnlag for en fortsatt positiv utvikling av selskapet.Investeringer i de nye feltene Ormen Lange og Skarv , samt betydelige framtidige investeringer i Valhallfeltet, vil kunne sikre BP en fortsatt sterk stilling i Norge.
Regnskapet
Vi har ikke kjennskap til noen forhold av betydning som vil kunne påvirke vurderingen av selskapets stilling pr. 31. desember 2003, eller resultat for 2003, utover det som framgår ovenfor og av regnskapet forøvrig. Årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.Disponering av årsoverskudd
Overskuddet for BP Norge AS disponeres som følger:Overskudd: 926 520 000 NOK
Utbytte: 1000 000 000 NOK
Overført til annen egenkapital: -73 480 000 NOK
I Styret for BP Norge AS
Stavanger 23. februar 2004
O.Wattne (formann)
S. Kerr administrerende direktør
H.O. Holmen, K.O. Ekroll, T.M. Ege, C. Eikeberg, I. Haugeberg
