Den samlede omsetning for selskapet for 2002 var 8129 millioner kroner mot 8028 for 2001. Oljeprisen i norske kroner var 8% lavere i 2002 enn i 2001. Dette ble mer enn oppveiet av en økning i salgsvolumet. Driftsresultatet var på 5113 millioner kroner som var en økning på 67 millioner fra 2001. Resultatet før skatt var på 4695 millioner kroner som var en nedgang på 351 millioner fra 2001. Dette skyldes hovedsakling valutatap på 407 millioner som følge av en svekkelse av den amerikanske dollaren i 2002. Resultatet etter skatt var på 1304 millioner som var en reduksjon på 155 millioner fra 2001. Styret mener at selskapet har et godt grunnlag for en fortsatt drift og fremtidig vekst.

Tilbake til toppen

Balanse

Selskapet har en sterk balanse. Til tross for store investeringer de siste årene utgjorde den rentebærende gjelden bare 1,7 milliarder kroner. Dette var en økning på 0,5 milliarder kroner fra 2001. Den rentebærende gjelden utgjorde 15 % av totalkapitalen som var en økning på 4% fra 2001. Utsatt skatt som er den største forpliktelsen i balansen er oppført med nesten 3,7 milliarder kroner. Dette er en nominell verdi. Den reelle forpliktelsen i nåverdi er vesentlig lavere. På grunn av store investeringer også i 2003 forventer en at gjelden vil fortsette å øke.

Tilbake til toppen

Produksjon

I 2002 økte BP sin eierandel i Gydafeltet med 5%. Denne andelen ble ervervet fra Norske Moeco Norge AS. I 2002 har selskapet hatt produksjon fra feltene Valhall (eierandel 28,09% ), Ula (eierandel 80%), Gyda (eierandel 61%), Hod (eierandel 25%), Tambar (eierandel 55%) og Draugen (eierandel 18,36%). Med unntak av Draugen er selskapet operatør for alle disse feltene. Selskapets andel av produksjonen utgjorde 112 900 fat oljeekvivalenter pr. dag mot 107 600 i 2001.

Tilbake til toppen

Lete og utbyggingsvirksomhet

Selskapet avsluttet letebrønnen på Havsule-prospektet (brønn 6404/11-1) i mars 2002. Brønnen ble boret til totalt 3650 meter og fullførte lisensforpliktelsene. Brønnen ble plugget og forlatt på grunn av manglende reservoar.

Lete- og undersøkelsesaktivitetene har blitt fokusert på å modne prospektene på lisenser tildelt i 16. runde i Skarv-området. Disse lisensene nærmer seg beslutninger om boring eller tilbakelevering i 2003. Det er startet en stor studie for å identifisere mulige funnområder i Norskehavet og å kvantifisere de uoppdagede ressursene Disse studiene vil fortsette i 2003 og vil danne grunnlag for selskapets strategi for 18. lisensrunde.

Selskapet ble i mai 2002 tildelt 20% eierandel i Grip-lisensen (PL 281) i 17. lisensrunde. Grip var en av nøkkellisensene i denne runden. Det er gjort mye arbeid for å øke den geologiske forståelsen frem mot en borebeslutning tidlig i 2003.

Ved utgangen av 2002 hadde selskapet eierandeler i 32 lisenser noe som er en økning på en i løpet av året. Det ble lagt til rette for salg og oppgivelse av tre lisenser i 2002 som var i overenstemmelse med strategien om å fokusere letevirksomheten på selskapets kjerneområder.

På Skarv-lisensen ble boring og testing av avgrensningsbrønn 6507/5-5 avsluttet i februar 2002. Olje ble påvist som prognosert og lisensen gikk inn i en periode med studier av flere mulige utbyggingskonsepter. Videre progresjon for Skarv m.h.t. valg av konsept og plan for utbygging og drift (PUD) er avhengig av en løsning for transport av gassen fra Skarv.

Selskapet har også en andel i gassfeltet Ormen Lange i Norskehavet. Dette feltet er under evaluering for utbygging og Norsk Hydro er operatør i denne fasen. Shell vil være operatør i produksjonsfasen. Det planlagte tidspunkt for innlevering av PUD er 4. kvartal 2003 med produksjonsstart i 2007.

Tilbake til toppen

Investeringer

I 2000 ble det satt i gang et prosjekt for injeksjon av vann på Valhallfeltet. Etter planen skulle platformen plaseres på feltet ved utgangen av 2002. Imidlertid oppstod det problemer ved installasjonen av understellet. Fem av de åtte pælene nådde ikke den planlagte dybden. Dette medførte forsinkelse i den videre fremdrift av prosjektet. Det er nedsatt to grupper med uavhengige eksperter for å finne årsaken til problemene med pælene. Resultatene av disse undersøkelsene vil være klare i løpet av første kvartal 2003. Forskjellige løsninger vurderes for å løse problemene med pælene. Endelig beslutning vil bli tatt i slutten av første kvartal 2003. Overnevnte forhold vil resultere i betydelige kostnadsoverskridelser. Ansvarsforholdene er imidlertid ikke avklart. Vanninjeksjonsprosjektet vil øke reservene og produksjonen fra Valhall. En forventer nå at injeksering av vann kan starte i slutten av 2003

I løpet av sommeren 2001 ble Valhall Flanke-prosjektet godkjent av Valhall lisenshaverne og en PUD ble oversendt myndighetene i august samme år. Dette prosjektet omfatter to ubemannede plattformer, en i den sydlige delen og en i den nordlige delen av Valhallfeltet. Produksjonen vil ledes til Valhallkomplekset hvor prosessering vil skje. Installasjon av plattformen i den sydlige delen ble gjennomført i september 2002, og en startet deretter boring av brønner. Første olje vil etter planen bli levert i april 2003. Arbeidet med platformen som skal plasseres på den nordlige flanken er nå i full gang. Plassering på feltet er planlagt i august 2003. Det totale prosjektet har en investeringsramme (inkludert boring) på 4,2 milliarder kroner.

I slutten av 2002 ble det besluttet å investere i et prosjekt på Valhall som har som formål å foreta en kontinuerlig innhenting og bearbeiding av seismiske data fra feltet over dets levetid. Ved help av denne kunnskapen vil en kunne oppnå en bedre styring av reservoaret. Dette vil kunne øke produksjonen og utvinnbare reserver samtidig som en reduserer borekostnadene ved at antall brønner reduseres.

Tilbake til toppen

Ytre miljø

Selskapets miljøstyring er sertifisert i henhold til ISO 14001. For å oppnå denne sertifiseringen, forutsetter det at det er en systematisk gjennomgang av miljøeffekter av virksomhetens aktiviteter, at det legges planer for kontinuerlig forbedring og at det gjennomføres systematiske revisjoner av virksomheten mht miljøstyring. Ledelsen av selskapet skal være involvert i planlegging og etablering av årlige målsetninger og gjennomgang av resultater som er oppnådd.

Tilbake til toppen

Utslipp til sjø

Mengden av produsert vann øker på alle feltene. Dette skyldes både injeksjon av vann i reservoaret for trykkstøtte og en naturlig økning som følge av lengre tids olje og gassproduksjon. På Ula blir produsert vann injisert tilbake i reservoaret og utslippene til sjø utgjorde i 2002 derfor mindre enn 1/4 av den totale produserte vannmengden (22.7%). Dette var en økning fra 2001 som skyldes lavere grad av regularitet i vanninjeksjonssystemet. På Valhall feltet vil injeksjon av produsert vann starte når den nye plattformen er på plass høsten 2003. For Gydafeltet er avgjørelsen om vanninjeksjon utsatt på ubestemt tid, og vil avhenge av øvrige planer for hvordan feltet skal drives fremover. Utslippene av olje i produsert vann for feltene var hhv. Ula 10,4 mg/liter, Gyda 14,9 mg/l og Valhall 20,3 mg/l.

Slam fra separatorer og borekaks fra brønnboring blir også injisert ned i undergrunnen. Dette gjelder for alle feltene. Når det gjelder bruk av kjemikalier, så har BP Norge faset ut de mest miljøskadelige stoffene, og arbeider også systematisk med å redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier til et minimum og erstatte disse med mindre miljøskadelige produkter.

Tilbake til toppen

Utslipp til luft

De totale mengdene utslipp av drivhusgassene CO2 og metan viste en liten nedgang fra 2001.

Det vises til selskapets internettsider www.bp.no for mer detaljerte opplysninger om miljøarbeidet og utslippsresultater.

Tilbake til toppen

Sikkerhet

1. november 2002 forulykket en person ifm en løfteoperasjon på Gyda. Den forulykkede arbeidet på toppen av en kjemikaliecontainer. Han skulle huke på krankroken, da denne ble løftet og veltet/skled inn mot en annen container. Forulykkede ble klemt mellom den fallende kjemikaliecontaineren og en annen container. Basert på tiltak etter granskninger fra myndigheter og internt, er det utarbeidet handlingsplaner for å hindre liknende ulykker.

Det ble i 2002 også rapportert fire andre kritiske nestenulykker med fare for personskade, mot en i 2001. En kritisk nestenulykke defineres som en hendelse som i verste fall kunne medført død eller permanent invaliditet.

Antall arbeidsskader som medførte fravær fra arbeidet var 5. Dette er en reduksjon på 10 fra 2001. Fraværsskadefrekvensen pr. 200.000 arbeidstimer var 0,28 mot 0,86 i 2001. Selskapet er svært fornøyd med denne positive utviklingen.

Antall registrerte hydrokarbonlekkasjer fortsatte på den positive trenden selskapet har sett over de siste årene. I 2002 hadde selskapet 11 hydrokarbonlekkasjer mot 15 i 2001.

Tilbake til toppen

Helse og arbeidsmiljø

I 2002 var sykefraværet 2,1% for hele selskapet. Dette var en nedgang fra 2,8% i 2001. Selskapet har i en årrekke hatt nedgang i det totale sykefravær.

Tilbake til toppen

Organisasjon og bemanning

Aktivitetsnivået har også i 2002 vært høyt. Etter den sterke veksten i antall ansatte i 2000/2001 har veksten avtatt i 2002.

Selskapet gjennomfører hvert år en undersøkelse blant de ansatte hvor en måler de ansatte sin tilfredstillelse med arbeidsforholdene. Denne undersøkelse viste også for 2002 en positiv utvikling. Dette er en trend en har sett over flere år. Selskapet legger stor vekt på tilbakemeldingen en får gjennom denne årlige undersøkelsen.

I 2002 var det sterk fokus på utvikling av teamledere i selskapet både lokalt og globalt i BP gruppen

Over 30 norske ansatte er for tiden utestasjonert til andre BP selskaper. Disse vil bringe meget nyttig og relevant erfaring tilbake i de kommende årene. Ved utgangen av året arbeidet det 32 utlendinger fra andre BP selskaper i det norske selskapet.

Ved utgangen av 2002 var det 679 ansatte i selskapet som var en økning på 9 fra 2001.

Tilbake til toppen

Fremtidig utvikling i selskapet

Selskapet ønsker å utvikle sin aktivitet i Norge gjennom leting og utbygging av egne reserver og gjennom kjøp/salg av andeler.

Selskapet har nylig informert om at en vurderer å selge Gydafeltet. Feltet passer ikke lenger inn i BP sin portefølge. Det arbeider rundt 70 BP ansatte offshore på feltet i tillegg til støttefunksjoner på land. Selskapet har som målsetning å fullføre dette salget i løpet av 2003.

Foredling av portefølgen kombinert med en effektivisering av driften av selskapet, mener en vil danne et godt grunnlag for en fremtidig sterk stilling for selskapet i Norge.

Prosjektet "Go for the Future" som BP satte igang i 2002, er et eksempel på tiltak iverksatt for å effektivisere driften. Det har som målsetning å få en mer effektiv ressursutnyttelse ved en utvikling av nye arbeidsmetoder/prosesser. Prosjektet vurderer forbedringer innenfor følgende hovedområder: Prestasjonsstyring, styring av leverandørtjenester, logistikk og materialflyt, drift (vedlikehold, produksjon og modifikasjon), støttetjenester og bore- og brønnprosesser. Målsetningen er en reduksjon i driftskostnadene på 30%, samt bedre sikkerheten og øke driftsregulariteten. Gjennom disse tiltakene vil en kunne forlenge levetiden på feltene og derved øke utvinningsgraden.

Tilbake til toppen

Regnskapet

Vi har ikke kjennskap til noen forhold av betydning som skulle påvirke vurderingen av selskapets stilling pr. 31. desember 2002, eller resultat for 2002, utover det som fremgår ovenfor og av regnskapet forøvrig. Årsregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

Tilbake til toppen

Disponering av årsoverskudd

Overskuddet for BP Norge AS disponeres som følger:

Overskudd: 1304 915 000 NOK
Utbytte: 1250 000 000 NOK
Overført til annen egenkapital: 54 915 000 NOK

I Styret for BP Norge AS
Stavanger 3. mars 2003

O.Wattne (formann)
S. Kerr administrerende direktør

H.O. Holmen, K.O. Ekroll, T.M. Ege, C. Eikeberg, I. Haugeberg

Tilbake til toppen

For nedlasting

Årsrapport 2002 (pdf, 94KB)

Åreregnskap 2002 (xls, 84KB)