Årsrapport 2009
Publiseringsdato:
20 april 2010
2009 ble nok et rekordår for BPs investeringer i Norge.
Hoved-investeringene er utbyggingen av Skarv-feltet, nytt feltsenter på Valhall samt boring på Ula og Valhall.
BP Norge AS eies av BP Global Investments Ltd og Amoco Norway Oil Company. Begge selskapene er en del av BP-gruppen, som igjen er et av verdens største integrerte olje- og gasselskap.
BP Norge driver utvinning og leting etter olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Selskapet har vært etablert i Norge gjennom Norsk Brændselolje A/S siden 1920. Virksomhetens lete- og produksjonsdel ble opprettet i 1965, gjennom tidligere Amoco Norways søknad om blokker i den første konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel. Selskapets hovedkontor ligger i Stavanger.
Selskapet har 13 lisenser hvorav ti som operatør. Feltene som for tiden er i produksjon og operert av BP Norge er Valhall, Hod, Ula og Tambar. I tillegg er selskapet operatør for utbyggingen av Skarvfeltet som ble godkjent i 2007. Selskapet har også andeler i Draugenfeltet som opereres av A/S Norske Shell.
Valhallfeltet startet produksjonen i 1982 og det anslås at produksjonen fra feltet vil fortsette til 2050. Feltet er bygget ut med fem sentralt plasserte plattformer og to flankeplattformer som vanligvis er ubemannet og som befinner seg seks kilometer nord og sør for de sentrale innretningene. På grunn av innsynkning av havbunnen og behovet for mer effektiv drift av feltet, er det besluttet å videreutvikle feltet og installere en integrert prosess- og hotellplattform. Hele feltet vil fra 2011 bli drevet med strøm fra land via en kabel fra Lista. Dette blir det første feltet på norsk sokkel som vil få all kraft fra land. Innretningene på Hodfeltet består av en ubemannet plattform 13 km sør for Valhall som fjernstyres fra Valhall.
BP Norge driver utvinning og leting etter olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Selskapet har vært etablert i Norge gjennom Norsk Brændselolje A/S siden 1920. Virksomhetens lete- og produksjonsdel ble opprettet i 1965, gjennom tidligere Amoco Norways søknad om blokker i den første konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel. Selskapets hovedkontor ligger i Stavanger.
Selskapet har 13 lisenser hvorav ti som operatør. Feltene som for tiden er i produksjon og operert av BP Norge er Valhall, Hod, Ula og Tambar. I tillegg er selskapet operatør for utbyggingen av Skarvfeltet som ble godkjent i 2007. Selskapet har også andeler i Draugenfeltet som opereres av A/S Norske Shell.
Valhallfeltet startet produksjonen i 1982 og det anslås at produksjonen fra feltet vil fortsette til 2050. Feltet er bygget ut med fem sentralt plasserte plattformer og to flankeplattformer som vanligvis er ubemannet og som befinner seg seks kilometer nord og sør for de sentrale innretningene. På grunn av innsynkning av havbunnen og behovet for mer effektiv drift av feltet, er det besluttet å videreutvikle feltet og installere en integrert prosess- og hotellplattform. Hele feltet vil fra 2011 bli drevet med strøm fra land via en kabel fra Lista. Dette blir det første feltet på norsk sokkel som vil få all kraft fra land. Innretningene på Hodfeltet består av en ubemannet plattform 13 km sør for Valhall som fjernstyres fra Valhall.
Produksjonen fra Ulafeltet startet i 1986 og forventes å kunne opprettholdes til 2028 eller lenger. Etter å ha nådd en topproduksjon tidlig på 1990-tallet, og med en påfølgende produksjonsnedgang på midten av 1990-tallet, har Ulafeltet fått nytt liv ved hjelp av ny teknologi og mottak av produksjon fra andre felt i området. Tambar og Blane foredler allerede sine hydrokarboner på Ula, mens Oselvar, som er under utbygging og vil komme i drift i 2012, har valgt en tilsvarende utbyggingsløsning. Installasjonene på Tambarfeltet består av en ubemannet plattform 16 km sør for Ula som fjernstyres fra Ula.
Draugenfeltet som opereres av A/S Norske Shell startet produksjonen i 1991 og opereres fra Kristiansund.
Skarvfeltet bygges ut ved hjelp av en flytende produksjons-, lagrings- og losseenhet (FPSO). FPSOen har verdens største gassforedlingsanlegg som finnes ombord på et skip. FPSOen er under bygging i Sør-Korea og produksjonen fra feltet, som ligger i Norskehavet, forventes å starte opp i andre halvår av 2011.
Draugenfeltet som opereres av A/S Norske Shell startet produksjonen i 1991 og opereres fra Kristiansund.
Skarvfeltet bygges ut ved hjelp av en flytende produksjons-, lagrings- og losseenhet (FPSO). FPSOen har verdens største gassforedlingsanlegg som finnes ombord på et skip. FPSOen er under bygging i Sør-Korea og produksjonen fra feltet, som ligger i Norskehavet, forventes å starte opp i andre halvår av 2011.
Resultat
Petroleumsinntektene for 2009 beløp seg til 5 623 millioner kroner. Dette var en nedgang fra fjorårets 8 168 millioner kroner. Hovedsaklig skyldes dette lavere priser på petroleumsprodukter, men også et fall i produksjonen på 10% bidro til nedgangen.Andre driftsinntekter var 42 millioner kroner.
Driftsresultatet var på 2 777 millioner kroner. Dette var en halvering fra 2008 og skyldes hovedsaklig de lavere petroleumsinntektene. Netto finansposter ga en gevinst på 250 millioner kroner, sammenliknet med et tap på 809 millioner kroner i 2008. Forbedringen fra 2008 skyldes hovedsaklig endring i urealiserte valutaposisjoner i forbindelse med større prosjekter.
Resultatet før skatt ble 3 027 millioner kroner mot 4 754 millioner kroner i 2008. Nedgangen skyldes lavere inntekter delvis oppveid av bedre resultat for finansposter. Tilsvarende tall etter skatt var 1 634 millioner kroner og 1 289 millioner kroner.
Balanse
Eiendeler økte fra 15 501 millioner kroner i 2008 til 20 016 millioner kroner i 2009. Dette skyldes fortsatt høye investeringer i utbyggingene av Skarv-feltet og nytt feltsenter på Valhall. Investeringene er finansiert ved hjelp av lån fra BPs konsernselskap og midler fra den operasjonelle driften. Øvrige balanseposter hadde bare mindre endringer som følge av normale driftsmessige forhold. Egenkapitalen ved slutten av året var 2 066 millioner kroner, mot 1 632 millioner kroner ved slutten av 2008.Produksjon
I 2009 hadde BP Norge produksjon fra følgende felt:- Valhall (eierandel 28,1%),
- Ula (eierandel 80%),
- Hod (eierandel 25%),
- Tambar (eierandel 55%),
- Tambar Øst (eierandel 46,2%)
- Draugen (eierandel 18,4%)
Investeringer
BP Norge investerte 5 743 millioner kroner i 2009. Dette er 1 550 millioner mer enn i 2008, og nok et rekordår for BPs investeringer i Norge. Hovedinvesteringene er knyttet til utbyggingen av Skarv-feltet, aktiviteter rundt det nye feltsenteret på Valhall, boring på Valhall og Ula, og større modifikasjoner, deriblant riggoppgradering på Ula.Skarvprosjektet har fortsatt å holde fremdrift i henhold til plan, og på slutten av 2009 var prosjektet 75 prosent fullført. Hovedaktivitetene for FPSO-delen som bygges i Sør-Korea, har vært ferdigstilling og sjøsetting av skroget og installasjon av prosess- og produksjonsmoduler. På selve Skarvfeltet i Norskehavet var det betydelig aktivitet i sommerperioden i 2009 med steindumping for rørledningstraseen, legging av rørledning for gasseksport og installasjon av de første undervannsstrukturene.
Byggingen av det nye feltsenteret på Valhall har fortsatt god fremdrift og på slutten av 2009 var 83 prosent av prosjektet fullført. Teknisk design er fullført og byggingen av dekket (Holland) og boligkvarteret (Storbritannia) nærmer seg ferdigstillelse. Det samme gjelder den store ombyggingen på Valhall som må utføres, slik at alt er klart til oppkobling når dekk og boligkvarter skal installeres i juli 2010. Sommeren 2009 ble også flere store milepæler nådd. Blant annet ble understellet til den nye plattformen installert. Videre ble de første 192 kilometrene av kabelen som skal forsyne Valhall med strøm, lagt på plass. De resterende 100 kilometrene med kabel vil bli lagt sommeren 2010. I 2009 ble også ”kraft-fra-land” anlegget på Lista startet opp og leverer nå reaktiv kraft til det norske kraftnettet.
Boreoperasjonene på vanninjeksjons-plattformen på Valhall fortsatte i 2009 og to produsenter og to injektorer ble ferdigstilt. Høy effektivitet og bruk av ny teknologi kombinert med god kostnadsstyring førte til at alle brønnene ferdigstilt innenfor planlagte rammer. Det ble også gjort to stimuleringsjobber for å sette brønnene i produksjon.
På Ula ble en oppgradering av boreriggen avsluttet i første del av 2009. Deretter ble det gjennomført re-komplettering av en brønn fulgt av boring av en produsent, som ga et betydelig produksjonsbidrag mot slutten av året. Boreprogrammet fortsatte med en WAG (Water Alternating Gas) brønn som blir ferdigstilt i 2010.
Det ytre miljø
BP Norges miljøstyring er sertifisert etter ISO 14001. BP Norge fortsetter å få gode tilbakemeldinger på sin miljøstyring i forbindelse med den årlige gjennomgangen, og sertifiseringen ble fornyet i 2009.Utslipp til sjø
Produsert vann blir reinjisert både på Ula og Valhall, om enn i mindre grad på Valhall (14 %). Dette skyldes at BP Norge har hatt utfordringer med injeksjonskapasiteten på Valhall og vil trenge ekstra injeksjonsbrønner for å kunne reinjisere mer av det produserte vannet. Ula hadde en re-injeksjonsrate av produsert vann på 60 % i 2009 da flere "vannproduserende" brønner ble tilgjengelige og gav muligheten til mer normale drifts- og produksjonsforhold. Det årlige gjennomsnittet for olje i produsert vann var henholdsvis 8,6 mg/ltr for Ula og 4,7 mg/ltr for Valhall.
Når det gjelder bruk av kjemikalier, fortsetter BP Norge å arbeide systematisk for å redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier til et minimum, og erstatte disse med andre (grønne, gule) produkter. På Valhall og Ula har vi bare en håndfull røde kjemikalier igjen, men ingen av disse går til utslipp til sjø. Tambar og Hod, som produseres fra henholdsvis Ula og Valhall, er lagt inn i miljøtallene for disse feltene.
Når det gjelder utilsiktede utslipp, hadde Ula ett utslipp til sjø i 2009 over grensen på ett fat (156 liter). Det oppsto imidlertid to utslipp i området 20-70 l der ett av dem var et rødt kjemikalie. Valhall hadde seks akutt-utslipp, hvorav to over ett fat. BP Norge kjørte en holdingskampanje i fjor med tema "utslipp til sjø" og vil også arbeide videre i 2010 for å forebygge akutt utslipp til sjø.
Utslipp til luft
Utslipp av klimagassene CO2 og metan holder seg relativt stabilt sammenlignet med 2008, og endte på 212 000 tonn for året. Det har vært ett utilsiktet hydrokarbonutslipp til luft (Valhall) på mer enn 0,1 kg/s i 2009.
Sikkerhet
BP Norge hadde i 2009 to hendelser med høyt potensial. Den ene var relatert til hydrokarbon lekkasje på Valhall som følge av mikrobiell korrosjon og den andre var en fallende gjenstand på Ula boredekk. Begge hendelsene ble gransket og har vært gjenstand for tett oppfølging for å unngå lignende hendelser igjen.I 2009 hadde BP Norge ingen alvorlige personskader, og det totale antall mindre skader var seks. Dette utgjør en total registrerbar skadefrekvens (TRIF) på 2,9 ulykker pr. million arbeidstimer offshore, noe som ligger godt under gjennomsnittet for bransjen på 5,5 som rapportert fra OLF. Selskapet har videreført det fokuserte arbeidet på HMS-opplæring, samarbeid med hovedkontraktører og aktiv bruk av sikkerhetsverktøy, inkludert sikkerhetsobservasjonssamtalen (SOC) for ledere. Dette anses å være viktige suksessfaktorer for den lave skadefrekvensen.
Helse
BP Norge hadde også i 2009 et svært lavt sykefravær på rett over 2 %, noe som er langt lavere enn gjennomsnittlig sykefravær i Norge. God oppfølging fra helseavdelingen er en sentral faktor for å oppnå dette.
BP i lokalmiljøet
Innen samfunnsengasjement fortsetter BP å prioritere utdanning, kompetanseutvikling og bedriftsutvikling. Samarbeidet med Universitetet i Oslo for å stimulere interessen for realfagene fortsetter og nettstedet www.matematikk.org får stadig flere brukere. Samarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS), bidrag til nytt konserthus, støtte til ansattes samfunnsengasjement og bidrag til veldedige organisasjoner utgjør BP Norges største engasjement i Stavangeregionen.I Nordland fylke bygger vi opp ny virksomhet i Sandnessjøen for støtte driften av Skarvfeltet og har et mangfold av aktiviteter:
- Det er gjennomført mange skolebesøk på Helgeland (10. klassetrinn, videregående skoler) i samarbeid med lokal industri. I tillegg har BP deltatt på flere yrkesmesser og forsatt sitt engasjement som hovedsponsor av First Lego League i Sandnessjøen.
- Første rapport som kartlegger ringvirkninger av Skarvutbyggingen ble levert av Nordområdesenteret og Handelshøyskolen i Bodø. Rapporten dekker perioden 2006 til september i 2009. Det er tildelt regionale kontrakter for 343 millioner kroner frem til juni 2009. Konsekvensutredningen stipulerte 190 millioner kroner i regionale kontrakter for nevnte periode. Det skal lages årlige rapporter til og med 2011.
- Samarbeidsavtalen mellom BP og Nordland fylkeskommune har gitt verdifullt bidrag til BPs samfunnsengasjemt i Nordland
- Det er inngått en samarbeidavtale mellom BP Norge og Norut Narvik vedrørende prosjektet "Gasstilgjengelighet og utvikling av industriell aktivitet"
- Tilrettelagt for at lokal industri kan konkurrere om kontrakter knyttet til utbygging og drift av Skarvfeltet, flere kontrakter ble tildelt lokal industri i 2009.
Personell og organisasjon
Antall ansatte økte i 2009 fra 903 til 1023 ansatte (inkludert BP ansatte fra utlandet som holder posisjoner i Norge), primært grunnet fortsatt oppbygning av prosjektorganisasjonene for Skarv og Valhall. Dette inkluderer også innleide konsulenter. I tillegg startet rekrutteringen til den faste operasjonen av Skarv-skipet som er planlagt å komme i produksjon i 2011.Arbeidsmarkedet har vært noe stramt for enkelte faggrupper. Tolv faste ansatte valgte å forlate selskapet i løpet av året. Seks medarbeidere ble pensjonister.
BP Norge rekrutterte 66 nye medarbeidere i 2009, hvorav seks tidligere lærlinger. Syv av de nyansatte er kvinner. I tillegg ble ni personer rekruttert fra andre deler av BP organisasjonen. Vi tok også inn fem nye lærlinger. BP Norge hadde totalt 73 medarbeidere utstasjonert ved slutten av året. Flesteparten av disse er på rotasjonskontrakt i forbindelse med Skarv og Valhall prosjektene. I tillegg jobbet ni medarbeidere for andre BP-divisjoner.
Omtrent halvparten av de 711 fast ansatte medarbeidere har høyere utdannelse. Det brukes store beløp hvert år på å opprettholde og videreutvikle kompetansen i organisasjonen. I løpet av året fullførte vi etableringen av et kompetansestyrings-system for kritiske aktiviteter offshore. Systemet er nå i full drift.
Mangfold
Selskapet har en aktiv personalpolitikk i forhold til mangfold og inkluderende arbeidsmiljø (IA). BP Norge er en IA-bedrift og har hatt god nytte av samarbeidet med NAV de siste årene. Selskapet har fleksible arbeidstidsordninger som mange benytter seg av.Prosentandelen av kvinner er 16%. Selskapet er opptatt av å øke denne andelen og søker spesielt å få til dette ved rekruttering av ”Challengers” og lærlinger, men også i den ordinære rekrutteringsaktiviteten. Andelen kvinner i ”Challenge”- programmet er 50 %, og vi har et økende antall kvinner i ledende stillinger. Kvinner og menn behandles lønnsmessig identisk. 13 personer arbeider deltid, hvorav fire er menn.
Selskapet følger BP-gruppens retningslinjer (”Code of Conduct”) som legger føringer for lik behandling av ansatte uavhengig av kjønn, rase, religion og etnisitet.
Selskapets fremtidige utvikling
I løpet av de neste årene vil BP Norge ferdigstille sine to store utbyggingsprosjekter på Skarv og Valhall som sikrer en langsiktig og stabil aktivitet for selskapet og en betydelig økning av produksjonen i neste tiår. De gode resultatene innen HMS og driftsregularitet sikrer at utbyggingene er basert på et sunt driftsmiljø. Videre pågår det omfattende boring på Valhall og Ula som reflekterer BP Norges strategi om å øke utvinningsgraden på eksisterende felt. I tillegg har også selskapets strategi som prosesseringssenter for omkringliggende mindre funn ført til at Ula feltets langsiktige posisjon er styrket.Som en følge av de store investeringene skjer det en oppbygging av kapital i selskapet. Selskapet følger BP gruppens retningslinjer og prosesser for styring av ulike finansielle risikoer, så som valutakurs- og råvareprisrisiko, for å sikre at investeringene blir forvaltet på en stabil og effektiv måte.
Regnskap
BP Norge kjenner ikke til noen avgjørende og vesentlige forhold som vil kunne påvirke vurderingen av fortjenesten for 2009 eller selskapets generelle stilling pr. 31. desember 2009, ut over det som er beskrevet ovenfor eller i regnskapene generelt. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift i samsvar med regnskapsloven § 3-3.Disponering av årets overskudd
Overskudd for BP Norge AS fordeles slik:Resultat: 1 634 376 000 NOK
Utbytte: 1 200 000 000 NOK
Overført til annen egenkapital: 434 376 000 NOK
I Styret for BP Norge AS, Stavanger 18. mars 2010:
G. G. Kielland (Styreformann)
R. L. Wiles, Administrerende direktør
C. I. Minos, H. Kerlefsen, O. Fjellså
I. Haugeberg, A. Kloster, O. Henriksen
