BP Norge AS eies av BP Global Investments Ltd og Amoco Norway Oil Company. Begge selskapene er en del av BP-gruppen, som igjen er et av verdens største integrerte olje- og gasselskap.

BP Norge driver utvinning og leting etter olje og gass på den norske kontinentalsokkelen. Selskapet har vært etablert i Norge gjennom Norsk Brændselolje A/S siden 1920. Virksomhetens lete- og produksjonsdel ble opprettet i 1965, gjennom tidligere Amoco Norways søknad om blokker i den første konsesjonsrunden på norsk kontinentalsokkel. Selskapets hovedkontor ligger i Stavanger.

Selskapet har 14 lisenser hvorav ti som operatør. Feltene som for tiden er i produksjon og operert av BP Norge er Valhall, Hod, Ula og Tambar. I tillegg er selskapet operatør for utbyggingen av Skarvfeltet som ble godkjent i 2007 og som vil komme i produksjon i 2012. Selskapet har også andeler i Draugenfeltet som opereres av A/S Norske Shell.

Valhall startet produksjonen i 1982 og det anslås at produksjonen fra feltet vil fortsette til 2050. Feltet er bygget ut med seks sentralt plasserte plattformer og to flankeplattformer. Flankeplattformene er vanligvis ubemannede og befinner seg seks kilometer nord og sør for de sentrale innretningene. På grunn av innsynkning av havbunnen og behovet for mer effektiv drift av feltet, blir feltet videreutviklet med en ny integrert prosess- og hotellplattform. Hotell-delen ble tatt i bruk i 2011, mens prosess-delen vil komme i drift i 2012. Parallelt foregår en gradvis overføring av strømforsyningen fra plattform-generert til strøm fra land via en kabel fra Lista. Innretningene på Hod består av en ubemannet plattform 13 km sør for Valhall som fjernstyres fra Valhall. Det pågår for tiden et forprosjekt med sikte på å bygge en ny plattform på Hod for å øke utvinningsgraden. I forbindelse med dette arbeidet blir det også vurdert bygging av en ny vestflankeplattform på Valhall, utvidelse av “Life Of Field Seismikk” (LOFS) programmet i området samt oppgradering av kapasiteten for produsert vann og gass-håndtering på Valhall.

Produksjonen fra Ula startet i 1986 og forventes å kunne opprettholdes til 2028 eller lenger. Etter å ha nådd en topproduksjon tidlig på 1990-tallet, og med en påfølgende produksjonsnedgang på midten av 1990-tallet, har Ula fått nytt liv ved hjelp av ny teknologi og mottak av produksjon fra andre felt i området. Tambar og Blane foredler allerede sine hydrokarboner på Ula, mens Oselvar, som er under utbygging og vil komme i drift i 2012, har valgt en utbyggingsløsning hvor hydrokarboner blir prosessert på Ula plattformen. Installasjonene på Tambar består av en ubemannet plattform 16 km sør for Ula som fjernstyres fra Ula.

Draugen, som opereres av A/S Norske Shell, startet produksjonen i 1991 og opereres fra Kristiansund. Det planlegges betydelige investeringer både på plattform og boresiden på Draugen i de kommende årene.

Skarvfeltet, som ligger i Norskehavet, bygges ut ved hjelp av en flytende produksjons-, lagrings- og losseenhet (FPSO), med tilhørende undervannssystemer. FPSOen, som ble bygget i Sør Korea, har verdens største gassforedlingsanlegg som finnes ombord på et skip. Den ble slept til Norge tidlig i av 2011 for endelig klargjøring. Den ble ankret opp på feltet i august. Etter sammenkobling med undervannssystemene vil produksjonen på feltet starte opp i 2012.

Tilbake til toppen

Resultat

Petroleumsinntektene for 2011 beløp seg til 7 945 millioner kroner. Dette var en økning fra fjorårets 7 424 millioner kroner. Økningen skyldes høyere priser på petroleumsprodukter delvis oppveid av en nedgang i produksjonen på 19%.

Andre driftsinntekter var 66 millioner kroner.

Driftsresultatet var på 4 347 millioner kroner. Dette var en reduksjon på 280 millioner kroner fra 2010 og skyldes en økning i andre driftskostnader, hvorav mesteparten produksjonskostnader, delvis oppveid av de økte petroleumsinntektene. Netto finansposter ga et negativt resultat på 526 millioner kroner. Dette var en liten forbedring i forhold til foregående år og skyldtes en positiv endring av valutaresultatet med 190 millioner, oppveid av økte rentekostnader med 168 millioner.

Resultatet før skatt ble 3 821 millioner kroner mot 4 079 millioner kroner i 2010. Reduksjonen skyldes hovedsakelig høyere driftskostnader på 738 millioner delvis oppveid av 458 millioner i økte inntekter. Resultat etter skatt var tilnærmet det samme som året før, 1 425 millioner kroner mot 1 426 millioner kroner. Skattekostnaden for året gikk ned med med 257 millioner kroner til 2.396 millioner.

Tilbake til toppen

Balanse

Eiendeler økte fra 26 920 millioner kroner i 2010 til 30 774 millioner kroner i 2011. Dette skyldes i hovedsak fortsatte investeringer for utbyggingene av Skarv og nytt feltsenter på Valhall. Investeringene er finansiert ved hjelp av lån fra BPs konsernselskap og midler fra den operasjonelle driften. Øvrige balanseposter hadde bare mindre endringer som følge av normale driftsmessige forhold. Egenkapitalen ved slutten av året var 3 167 millioner kroner, mot 2 742 millioner kroner ved slutten av 2010.

Tilbake til toppen

Produksjon

I 2011 hadde BP Norge produksjon fra følgende felt:

Valhall (eierandel 36,0%),
Hod (eierandel 37.5%),
Ula (eierandel 80%),
Tambar (eierandel 55%),
Tambar Øst (eierandel 46,2%)
Draugen (eierandel 18,4%).

BP Norges andel av produksjonen i 2011 utgjorde 34 600 fat oljeekvivalenter pr. dag mot 42 700 i 2010. Dette skyldes hovedsakelig en reduksjon på Ula med 5 400 fat oljeekvivalenter pr. dag, tilsvarende 33 %, som følge av redusert driftsregularitet for produksjonsbrønner. Valhall hadde en nedgang i produksjon med 1 400 fat oljeekvivalenter, tilsvarende 10 % etter at feltet var nedstengt i deler av tredje kvartal som følge av en brann på plattformen. På øvrige felt var det mindre endringer.

Tilbake til toppen

Investeringer

BP Norge investerte 4 494 millioner kroner i 2011. Dette er 3 325 millioner kroner lavere enn i 2010, men fremdeles et år med store investeringer. De største investeringene er knyttet til utbyggingen av Skarv og det nye feltsenteret på Valhall.

Skarvprosjektet fortsatte fremdriften i 2011. Det var betydelig aktivitet på feltet med legging av rørledninger, installasjon av undervannssystemer og grusdumping. I første kvartal ankom FPSOen Norge etter å ha blitt slept fra verftet i Sør-Korea. Etter et verftsopphold for å ferdigstille og klargjøre skipet, ankret det opp på feltet i august. Deretter startet arbeidet med sammenkobling av FPSOen til undervannssystemene. Boreoperasjoner på Skarv pågikk gjennom hele året.

På Valhall har arbeidet med å ferdigstille den nye produksjons- og hotellplattformen pågått gjennom hele 2011. Boligdelen og helikopterdekket ble tatt i bruk i løpet av året, mens produksjonsdelen kommer i drift i 2012. En annen milepæl i 2011 har vært at deler av energibehovet på feltet har vært dekket med strøm fra land via den nye strømførende kabelen.

Valhall har hatt boreaktivitet på injeksjonsplattformen i de siste tre kvartalene i 2011.

Videre har det blitt iverksatt et integrert forprosjekt for bygging av en ny Hod plattform, en ny vestflankeplattform på Valhall, et utvidet “Life Of Field Seismikk” (LOFS) program og oppgradering av kapasiteten for produsert vann og gass-håndtering på Valhall.

Oselvar PUD, operert av Dong, ble godkjent i 2009 hvor utbyggingsløsningen innebærer at Ula skal ta i mot og behandle produksjon fra Oselvar-feltet. Oselvar bygges ut med havbunnsløsning som skal knyttes tilbake til Ula med rørledning. Modulene på Ula ble installert offshore i 2011. Produksjonsstart vil være i 2012. Gassen fra Oselvar kjøpes av Ula-gruppen og skal brukes som injeksjonsgass for å øke reservene på Ula og dermed forlenge Ulas levetid.

Tilbake til toppen

Det ytre miljø

BP Norges miljøstyring er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001. BP Norge fortsetter å få gode tilbakemeldinger på sin miljøstyring i forbindelse med den årlige gjennomgangen. Sertifiseringen ble fornyet i 2009 og neste resertifisering er i 2012.

Utslipp til sjø
BP gruppen har ambisiøse interne målsetninger for reinjeksjon av produsert vann, og det er kun felt med spesielt ugunstige forhold eller med et høyt risikobilde som får intern godkjenning for avvik. Etter en grundig prosess er det konkludert med at reinjeksjon på Valhallfeltet fører til en signifikant økt risiko for reservoarforsuring og korrosjon. BP Norge har derfor fått tillatelse fra Klif til å gå bort fra reinjeksjon som strategi for håndtering av produsert vann på Valhall.

På Ula er produsert vann volumene omtrent det samme i 2011 som i 2010, da flere "vannproduserende" brønner ble tilgjengelige. Ula hadde i 2011 en reinjeksjonsrate av produsert vann på 30,4 %, noe som er lavere enn forventet. Dette skyldes problemer med vanninjeksjonspumpene. Det årlige gjennomsnittet for olje i produsert vann var henholdsvis 9,2 mg/l for Ula og 4,2 mg/l for Valhall, noe som er langt under myndighetskravet på 30 mg/l.

BP Norge fortsetter å arbeide systematisk for å redusere bruken av miljøskadelige kjemikalier, og 2011 var en milepæl i forhold til utfasing av røde borekjemikalier.

Når det gjelder utilsiktede utslipp, har Valhall hatt to oljeutslipp (diesel) og ingen kjemikalieutslipp i 2011, mens Ula har hatt ett oljeutslipp og to kjemikalieutslipp. På Skarv har det vært fem utslipp av kjemikalier.

Utslipp til luft
BPN har tillatelse fra Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) til klimakvotepliktig utslipp og har kjøpt CO2 kvoter for henholdsvis 214 754 tonn Co2 ekvivalenter på Valhall feltet og 228 029 tonn Co2 ekvivalenter på Ula. Det har vært ett rapporteringspliktig hydrokarbonutslipp til luft (Ula) i 2011.

Tilbake til toppen

Sikkerhet

BP Norge hadde i 2011 tre uønskede hendelser med høyt potensial. Den første var relatert til en personskade på en av våre normalt ubemannede installasjoner, der en person ble skadd av et dynamisk røroppheng. Den andre hendelsen var en antennelse av en kaldvent på Valhall. Den tredje hendelsen var et utslipp av gass på Ula. Hendelsene ble gransket og har vært gjenstand for tett oppfølging for å unngå lignende hendelser igjen.

I 2011 hadde BP Norge 17 rapporterte personskader (tre færre enn året før). I forhold til arbeidstimer gir dette en TRIF verdi (total registrerbar skadefrekvens) på 0,48 pr 200.000 timer.

Det har også i 2011 vært et omfattende forebyggende HMS arbeid for å redusere risiko, bla.:
- over 170.000 STOPP kort er innrapportert for land og offshore organisasjonen
- 20 000 SOC samtaler er utført (SOC = Safety Observation Conversations)
- over 4 200 personer har deltatt på HMS kurset “HSE basic”
- ledelsen i selskapet har gjennomført i overkant av 140 ledelsesbesøk
- syv interne og 19 eksterne tilsyn er utført

Tilbake til toppen

Helse

BP Norge hadde også i 2011 et svært lavt sykefravær på 1,7 %. Dette er langt lavere enn sykefraværsprosenten i Norge. God oppfølging fra helseavdelingen er en sentral faktor for å oppnå dette.

Tilbake til toppen

Samfunnsengasjement

I Stavangerregionen er vårt samfunnsengasjement knyttet til universitetet i Stavanger, sponsoravtale med Norsk oljemuseum og bidrag til Stavangers nye konserthus. I tillegg yter bedriften betydelig støtte til ansattes samfunnsengasjement og veldedige organisasjoner inklusiv den årlige TV-aksjonen.

Gjennom omfattende deltakelse i yrkesmesser, karrieredager og skolemøter, spesielt i Helgelandsregionen, ønsker BP å motivere skoleungdom til å velge utdannelse innen real- og teknologifag. Behovet for denne typen utdannelse er stort, ikke bare i oljebransjen, men i Norge generelt. BP Norge tar inn lærlinger og nyutdannede fra universiteter, som gjennomgår egne opplæringsprogram i bedriften. For tiden har vi to doktorgradsstipendiater i samarbeid med Nordland fylkeskommune, det ene er i Mo i Rana og det andre er i Narvik.

Vårt mangeårige samarbeid med universitetet i Oslo og nettstedet www.matematikk.org fortsatte i 2011, og det ble avviklet “mattetivoli” for barn av ansatte i BP-gården. Vi støtter også NPF sitt arbeid for unge i bransjen.

Skarvutbyggingen har gitt betydelige ringvirkninger for næringslivet på Helgeland. Samarbeidet med Universitetet i Nordland om en rapport vedrørende ringvirkninger av Skarvutbyggingen fortsetter. Sluttrapporten ventes ferdig i 2012.

Tilbake til toppen

Personell og organisasjon

Antall ansatte økte i 2011 fra 1045 til 1163 ansatte (inkludert BP ansatte fra utlandet som holder posisjoner i Norge) primært grunnet økt bemanningsbehov til driftsstøtte og prosjekter. Dette antallet inkluderer også innleide konsulenter.

Arbeidsmarkedet har fortsatt vært noe stramt for enkelte faggrupper. Elleve fast ansatte valgte å forlate selskapet i løpet av året. Ni medarbeidere ble pensjonister.

BP Norge rekrutterte 50 nye medarbeidere i 2011, hvorav fem tidligere lærlinger. Tolv av de nyansatte er kvinner. Selskapet tok ikke inn nye lærlinger i 2011. BP Norge hadde totalt 16 medarbeidere utstasjonert ved slutten av året.

Omtrent halvparten av de fast ansatte medarbeidere har høyere utdannelse. Det brukes store beløp hvert år på å opprettholde og videreutvikle kompetansen i organisasjonen.

Tilbake til toppen

Mangfold

Selskapet har en aktiv personalpolitikk i forhold til mangfold og inkluderende arbeidsmiljø (IA). BP Norge er IA-bedrift. Selskapet har fleksible arbeidstidsordninger som mange benytter seg av.

Prosentandelen kvinner er 17 %. Selskapet er opptatt av å øke denne andelen og søker spesielt å få til dette ved rekruttering av ”Challengers” og lærlinger, men også i den ordinære rekrutteringsaktiviteten. Andelen kvinner i ”Challenge”- programmet er 38 %. Kvinner og menn behandles lønnsmessig identisk. 19 personer arbeider deltid, hvorav 3 er menn.

Selskapet følger BP-gruppens retningslinjer (”Code of Conduct”) som legger føringer for lik behandling av ansatte uavhengig av kjønn, rase, religion og etnisitet.

Tilbake til toppen

Selskapets fremtidige utvikling

I perioden 2011 til 2012 ferdigstiller BP Norge sine to store utbyggingsprosjekter på Skarv og Valhall, som sikrer en langsiktig og stabil aktivitet for selskapet og en betydelig økning av produksjonen i neste tiår. For Ula har strategien med å være prosesseringssenter for felt i området bidratt til at feltets langsiktige posisjon er styrket.

De gode resultatene innen HMS og driftsregularitet sikrer at utbyggingene er basert på et sunt driftsmiljø.

Som en følge av de store investeringene skjer det en oppbygging av kapital i selskapet. Selskapet følger BP gruppens retningslinjer og prosesser for styring av ulike finansielle risikoer, så som valutakurs- og råvareprisrisiko, for å sikre at investeringene blir forvaltet på en stabil og effektiv måte.

Tilbake til toppen

Regnskap

BP Norge kjenner ikke til noen avgjørende og vesentlige forhold som vil kunne påvirke vurderingen av fortjenesten for 2011 eller selskapets generelle stilling pr. 31. desember 2011, ut over det som er beskrevet ovenfor eller i regnskapene generelt. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift i samsvar med regnskapsloven § 3-3.

Tilbake til toppen

Disponering av årets overskudd

Overskudd for BP Norge AS fordeles slik:

Resultat: 1 424 934 000 NOK
Utbytte: 1 000 000 000 NOK
Overført til annen egenkapital: 424 934 000 NOK

I Styret for BP Norge AS, Stavanger 27. mars 2012:

Peter J. Mather

R. L. F. Wiles, C. I. Minos, K. Ekroll, O. Fjellså
A. Kloster, M. Birkedal

Tilbake til toppen

For nedlasting

Årsrapport 2011 (pdf, 31KB)

Årsregnskap 2011 (pdf, 27KB)